Ferie i nord 2020

Etter noen late dager hjemme etter bilferien i sør kan jeg vanskelig se for meg hvordan vi skal toppe dette. Hva mer har Norge å tilby?

Planen med å bestige Galdhøpiggen på sine 2469moh står seg fortsatt, men vi er langt unna og toppen er høg. Virker som en flåsete ide fortsatt. Ideen kom faktisk etter at jeg og mellomste sønn i huset tullet med tanken. Men, vi setter avsted nordover med pikkpakk i henger og bil..

Nesten 8 timer kjøring med start kl. 06:00 torsdag morgen. Guttene i baksete har forsøkt å «døgne» på natta i håp om å bare sove hele turen. Noe som ikke gikk helt etter planen, da denne turen tok oss over noen fantastiske fjell og nydelig landskap. Det meste av bagasje er pakket på hengeren. Dere skal få se bilde lenger nede. Og i bagasjerommet har vi kjøleskap og noe brødmat o.l. Greit å ha det lettere tilgjengelig enn å måtte løse opp lokket på hengeren for å ta seg ei brødskive.

Turen går vi Ølen, Etne, Kinsarvik og kronglete veier ned mot Odda. Her har vi kjørt så mange ganger at hele veien frem til Hardangerfjorden er kjent etappe. Det er usedvanlig lite trafikk, spesielt siden vi startet så tidlig på morgen. Fra Vossevangen er vi på helt nye trakter og selv om det lir på dag er det svært lite trafikk fortsatt.

Noen dager før avreise satt jeg og Aina å pratet om mulig å stoppe mellom Vossevangen og Flåm, sette camp for natta og gjøre resten av etappen dagen etter. Men, selv om allemannsrett gir tildels rett til å stoppe opp skal en ikke bare slå camp hvor det høver seg. Og jeg var såpass opplagt for å kjøre hele etappen at det fristet mer å komme frem til destinasjon samme dag.

Vi tok oss ikke tid til å stoppe opp i Flåm, selv om jeg har et spesielt godt forhold til Flåm. Det var her jeg omsider landet på mine 2 turer på sykkelrittet Rallaveien. Siste turen ned fjellet med 3 gode kompiser endte med besøk på Ægir bryggeri. Mega avslutning på en flott helg i fjellet!

Ikke lenge etter Flåm kom Lærdalstunellen som med sine 24,5 km er Nord-Europas lengste tunnel. Ut av tunnelen passerte vi Lærdal og videre til Øvre Årdal. Nå kommer det som jeg har gledet meg mest til på hele turen. Vi skal over Sognefjellet! Vittig Funfact:

Arbeidet med vegen over Sognefjellet tok til i 1936 da Sosialdepartementet ønsket å sysselsette arbeidsløse ungdommer, 100 fra Sogn og Fjordane såvel som 100 fra Oppland. Den åpnet den 16. juli 1938 og var med sine 1450 meter over havet, den tids høyeste bilvei i landet. Wikipedia

Det kan jo være en ide for fremtiden om en har svært mange arbeidsløse ungdommer. Alle kan bære en stein vel?

I stupbratt og kronglete terreng stopper vi brått opp å legger merke til en liten skapning i veikanten. Den ser noe fortumlet ut og står lenge å stirre på oss med forundring i blikket. Har i senere tid fått bekreftet av kjentfolk at reven er stor nok til å klare seg på egenhånd og den er i det stadiet at mammaen sender den avsted for å klare seg selv. Fikk bare så vondt av han, der han stod å kikket. Og det er første gang jeg har sett rev i det fri.

På toppen av Sognefjellet (ca. 1450moh) tar vi oss tid å strekke beina og nyte utsikten. Det er så vakkert land vi bor i.. PS! Og det tærer på konsentrasjonen å kjøre bil så mange mil på smale veier. Selv om en føler seg på toppen av Norge er det fortsatt ruvende fjell som stikker himmelhøyt rundt oss på alle kanter.

Kan virkelig anbefale turen over Sognefjellet. Men, finn en annen vei vinterstid!! Da er det forøvrig mest sannsynlig stengt og en blir tvunget å kjøre en annen vei. På vei ned Sognefjellet slår elva følge og vi merker at det ikke er langt igjen. Vi passerer en provisorisk telt-camp med masse folk som er base-camp for de som skal gå i fjellet og ønsker den litt lengre turen. Greit for meg, men vi har tatt sikte på litt mer fasjonabel camping og ikke minst et varmt måltid.

Da vi kom frem på campingen tok jeg til å prate med bestyrer og fikk godkjenning på å sette opp 3 telt for prisen av 1. En får normalt nytte plassen som det selv høver, men ikke utover angitt område. Guttene ønsket hver sitt telt for å ha litt privatliv, så de tok ikke så mye plass.

Dette skulle da bli vår camp de neste dagene. En 10 minutters spasertur ned til Lom sentrum og nå kjenner vi at Galdhøpiggen kaller! Vi har nemlig bestilt billett for neste dag. Fra Juvasshytta med brevandrer i front. Hvem for sove godt denne natta?

Vi kjører tidlig om morgenen fra Lom og opp til Juvasshytta (1840 moh). Det hjelper å vite at det da kun er 600ish meter igjen å gå.. Hmmm.. Ikke helt!
Vi starter å vandre mot fjellet kl. 10:00 og det meste av turen før vi kommer til breen er bare steinlagt stigning, mer som ei røys (mitt lokale uttrykk). Men, formen føles bra og lommene fulle av energibars og vann i sekken. Det er meldt fantastisk vær og mange har tatt turen opp fjellet.
3/4 deler av turen går i slakt terreng, ikke så mange høydemeter om gangen.. Før det bratter seg oppover steinete terreng og ender med en lang lang motbakke i snø til toppen.

Etter en times vandring i røysa står vi ved foten av Styggebreen. Navnet kommer ikke av dens utseende, men «stygg» på Lomdøling betyr «Farlig». Styggebreen er nemlig ingen vanlig isbre, men is med snø på toppen. Den flytter på seg samtidig som det kommer nysnø og skjuler bresprekkene. En person omkom etter å ha falt i bresprekk i 1993. Så dette er det ikke noe å tulle med. 350 kroner for voksen og 300 for barn koster det å bli ledsaget trygt over breen, samt at breførerene gjerne kommer med god info om området og fjellet. Det tar du deg råd til!

Turen over breen tar ca. 45 minutter og da starter fjellet å vise hvorfor det er Nord-Europas høyeste. Det føltes på et tidspunkt som at vi skulle opp 12mil! Siste delen av turen er nogså bratt og kronglete fjellknauser å klatre over. jeg er nede på alle 4 flere ganger.

Jeg vil påstå at jeg er i nokså god form, men på 2500 moh kjennes lårene meget slitne og siste etappen blir tung å gå. Det er da en angrer litt på chips og øl kvelden før.. Men, opp skal en!! En bør ha beina intakt og gjerne være vandt med å gå i bratt stigning. Men, det fleste klarer en slik tur ganske greit.
På toppen åpenbarer seg et landskap en knapt kan beskrive med ord. Samt en lettelse på å ha nådd målet for denne delen av ferien.
Du kan diskutere hva en sommerferie bør inneholde, men i et slikt øyeblikk er det verdt å ta på ull og våtter for noen timer i den tynne lufta.
Og det å få dele et slikt øyeblikk med min sønn, min samboer og hennes sønn. Priceless!
På toppen skinner sola og en får rikelig tid til å ta en kaffe, matbit og sjokolade. En får beskjed av breefører når en skal være tilbake ved breekanten igjen og kan dermed ikke bruke uendelig med tid. Men, det holder med den lille timen vi fikk.
Mens vi satt på toppen kom også et politihelikoper på besøk. Det fløy rundt toppen lenge, vinket til toppfarerne før det stupte nedover i Jotunheimen. En gøyal episode for store og små!

Fra bilen, opp fjellet og tilbake tok 6 timer akkurat. Klokka er 16:30 ish når vi setter kursen for campingen igjen. Selfølgelig en snopetur innom Lom sentrum før grilling står på menyen til middag. Livet er hærlig! Det kjennes i kroppen at en har gått mange timer opp og ned..

Den natta sov vi godt!!
Dagen etter hadde vi en explorer tur rundtom i Lom, og selv om vi gikk lang og lenge er det mye vi ikke fikk sett. Verdt å spasere langs elva, besøke Lom bakeri og Lom klatrepark. Og smake Lomb-øl! Anbefales!

Nok om Lom! Nå fanger ryggekamera opp mørke skyer i horisonten og vi peiser på videre, denne gang i retning Ustaoset, med noen dagers opphold ved Besseggen Fjellpark.

Hva kan vel være bedre enn å sove i fjelltelt på fjellet, spise lokale retter og fiske i Sjoa-elva. Har pakka med noen Lomb-øl i kjøleskapet også, så dette gleder jeg meg til.

Etter noen timer rundt Jotunheimen, ender vi til slutt opp ved Besseggen Fjellpark med Sjoaelva brusende i bakgrunnen. Etter Galdhøpiggen og timer i bil skal det bli godt å hvile kropp og sjel. Lite visste vi da vi slo camp at dette skulle bli de 2 siste nettene i telt for denne turen. For her skulle vi bli testet i svært lave temperaturer på natta. Noen av beslutningstakerne frøs nemlig.

Jeg elsker å stå timesvis med 10″ haspel-stang, 8gr sluk og jakte et bitt, men kan også bare sitte stille, nyte luden av naturen gjør godt i sjela. Fikk også guttene med på fiske, men ble dårlig med fangst.

Besseggen Fjellpark var en nydelig opplevelse. Men, 2 netter i telt med temperaturer ned mot 0 grader gjør at vi beslutter å sjekke ut AirBnB for ei hytte vi kan leie. Og det fant vi ved Ustaoset!

Da går ferden fra ukjente strekninger, inn på Riksveg 7 over Hardangervidda. Her skal jeg og Aina opp igjen i ganske snart. (kommer på bloggen!)

Ei nydelig lita hytte står klar for oss 4, med dusj, kjøkken om møbler. Og ikke minst utsikt til Hardangervidda! Himmelrike!! Senere samme dag skulle også min bror med familie dukke opp. De var da på reis til sin feriedestinasjon som lå på vei forbi oss.

Da gikk denne ferien mot slutten sammen med guttene. Sirka 1700 km tilbakelagt i bil, utallige timer i ulendt terreng og alt fra fansy hytter i Hovedfjellet, til Glamping på Sørlandet. Takker for turen Norge, vi kommer garantert tilbake!

Stay Safe!

Siden Juni 2011 har Google+ vært mitt hjem! Og da de stengte ned tjenesten har jakten på nytt sted å kalle hjem vært nærmest resutatløst. Blogging er et langt stykke fra sosiale medier, men jeg mener WordPress kan gi skrive- og dele-glede igjen. Det vil bare ta litt tid med tilvenning til den nye platformen, så vær tilmodig med meg.