Guide Hiking Photo Travel

Etter 5 år er vi igjen klare for Hardangervidda, igjen!

Det tar ikke 5 år å planlegge ei uke offline på Hardangervidda, men for Aina og meg har utallige forsøk på å komme oss ut på denne turen blitt testet. Fra brekte ankler til bytte av arbeidsplass, har forsøkene blitt mange.

Sensommer 2020 er ei uke hogd i stein og alt ligger til rette. Siste dagene før jeg slenger storsekken på skuldrene ser jeg skeptisk på hvert steg jeg tar. Det var nemlig et feilberegnet steg på glatt føre som medførte første forsøk og medførte ukesvis med skrue i ankel, gips og opptrening igjen til å kunne gå normalt.

Flere bilder fra turen kan du se her: Adobe.Portfolio.Hardangervidda 2020

Med over 50kg på ryggen tilsammen, mobilene i flymodus og kart/kompass går turen over sør/øst delen av Hardangervidda. Planen er å følge merkede stier frem til hytter underveis, men vi skal bo i telt.

Vi parkerer bilen ved Tinnhylen vannet, like ved Trondsbu-hytta. Den ligger ca. 11 km fra Riksveg 7 på gruslagt vei og er lett fremkommelig på den varmeste delen av året. Straks etter parkering setter vi kompasskurs for Stigstuv Turisthytte. Sammen med opplevelsen av naturen ønsker vi å se de mange turisthyttene på Hardangervidda. Men, planen er ikke å gå helt til hytta samme dag, så etter sirka en times gange langs stien slår vi leir. Da er vi langt nok borte fra siviliasasjonen og kan starte å nyte naturopplevelsene.

En fjellrev dukker opp og i flere minutter hopper og løper rundt leiren mens den inspiserer oss og vår camp.

Fjellreven var ansett som utryddet flere steder i Norge på slutten av 1990-tallet, men iherdig arbeid med å bevare arten har ført til en oppblomstring av bestanden. https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellrev

Senere på turen blir det fortalt oss at det er sirka 150 individer av fjellrev på Hardangervidda, så vi er svært heldige å få sett denne flotte skapninger så nært.

Med i sekken på denne turen har vi 2 middager tilbredt hjemmefra og en rekke poser med turmat. Det skal sies at de kjøpte frysetørka posene Turmat er ikke våres favoritt. Det meste smaker det samme og helt uten krydder. Men, vi er ikke komt hit for maten sin skyld.

Vi pakker ned camp og er stort sett klare til å gå igjen kl. 10:00. Hver dag tilbakelegges med alt fra 4-5 timers vandring lenger og lenger østover, før vi etter noen dager starter å svinge sørover.

På turen passerer vi Stigstuv, Rauhelleren, Lågaros og Sandhaug Turisthytter. Noen selvbetjent og noen betjente hytter med full servering.

På denne tida er det full reinsdyrjakt og en skal være litt obs på å ikke skape for mye støy. Vi møtte på svært mange jegere på denne turen og selv om det er allemannsrett ser ikke disse jegerne på oss som et gledelig syn. Men, vi har retten på vår side og det må de leve med. Men, ta litt hensyn!

Med en slik krakk i sekken kan en få sitte litt «normalt». Den har vært en kjærkommen sak å ta med på tur og gir litt trøtte ben hvile. Vet det er litt overkill å dra med unødvendigheter i sekken på en slik tur, men verdien av å sitte på en krakk er vedt de 500gr den veier. Da kutter jeg heller ut andre ting som gjerne kunne vært kjekt å hatt med på tur, som eget kamera. Til det er min egen mobil et godt alternativ.

Og mens jeg er inne på mobilen, kan jeg avsløre at den er offline på turen, men ikke avslått. Alle bilder på turen er tatt med Huawei P30 Pro, forruten et par bilder Aina tok med Sony RX100 v5. Mobilen ble satt i sparemodus, og dermed helt offline. Det gav over 70 timer batteritid, selv om vi tok hundrevis av foto og video.

Det absolutt viktigste for denne turen var meg og Aina! Et partnerskap som blir testet på godt og vondt på en slik tur. Med vondt menes de lange etappene med lavt blodsukker.. Og her skulle jeg selv få en overraskelse, da kroppen verket etter mat og hundrevis av meter med bulderstein og my lå foran oss. Da dukker et onde opp i stemmen og frustrasjonen tar overhånd. Og da veien opp til Lågaros var tung og lang..

Ikke bare enkelt for Aina å være motivasjonens røst da. Men, vi kom oss gjenom det også! En må gå litt i seg selv og beklage seg da.

Det gode med et slikt parnerskap på tur er summen av oppnåelse, et resultat av strev og beslutninger som fungerer sammen. Når campen er satt, et godt måltid inntatt og pulsen på vei ned. Da er delmålet nådd!

Det blir ikke seine kveldene på oss. Med 4-6 timers gange i terrenget er det godt å krype i posen. En kan oppleve å sove nogså urolig første natta på en slik tur. Ukjent stillhet, eller dråper som faller på duken, en bekk som sildrer i det fjerne gjør at en ligger i ukjente omgivelser. Men det gir seg! Du er såpas sliten etter en dag på tur at søvnen kommer om du vil eller ikke!

Her finner du noen av mine andre blogposter om Hardagervidda.

Når en omsider er komt hjem er det ekstra godt å fråtse i godis. Godis en har drømt om og hatt tanker om i myrete stier og opp bratte bakker. Takk for turen, igjen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

Finndalskroken 27

Vi bygger hytte!

Jan Egils ølblogg

Det finnes et øl til alt...

Bloggen har flyttet til: Turkompis.net

Turkompis.net 🏕🐾😎

Kenneths Tankekurv

Kenneth forsøker å finne mening med tilværelsen

Jørgen Knudsen

Digital Markedsfører, innholdsprodusent, KAM og kommunikasjonsrådgiver

Villmarkens Gleder

Marius A. Haugen

Datahjelperne.no

Siste oppdateringer om spam og svindel

Lars Fosdal

I rant, therefore I am.

%d bloggere liker dette: